Kan du som mamma ha egne drømmer?

Da jeg ble mor, ble det min nye identitet. Jeg var Mamma, og var fornøyd med det - i flere år. Men etterhvert som Andrea ble eldre og mer selvstendig, føltes det plutselig tomt, og de store eksistensielle spørsmålene begynte å komme: Hvem er jeg? Hva vil jeg egentlig? Hvor vil jeg? etc…

Før barn var det lett å være skråsikker og satse, for jeg hadde ikke så mye på spill. Gikk jeg på trynet, kunne jeg bare prøve noe annet. Men nå... Ansvaret for en hel familie kan føles trykkende og vanskelig - jeg har kjent på det. Men det kan også være motiverende å vite at ting virkelig er på spill om du satser. Da sørger du hvertfall for å få det til!

Du er mamma, men du fortjener også å ha egne drømmer, dine egne mål å jobbe mot, og din egen identitet i tillegg til rollene du har (mamma, samboer, vaskehjelp, kokk, søppeltømmer, ansatt, kollega, venninne, etc.)

Det har tatt tid å la meg selv drømme igjen, og jeg jobber stadig med min egen retning og det å tørre å gjøre ting utenfor komfortsonen. Det letteste jeg vet er å dra dyna over hodet og gjemme meg. Men jeg blir ikke akkurat glad av det.

Er du usikker på hvor du skal begynne? Gå etter følelsene dine. Dette høres kanskje banalt ut, men det er så enkelt som dette: Føles noe bra, gjør mer av det - føles noe ikke så bra, gjør mindre av det.

Kjenner du på ting som sjalusi og tristhet kan det være at noen opplever noe du gjerne skulle gjort, men ikke har fått til ennå, eller kanskje har gitt opp helt… Disse følelsene er hint om en vei du innerst inne ønsker å gå, men av grunner bare du vet, (men kanskje ikke er klar over?) ikke har gått ennå. La meg bli den første til å fortelle deg at det aldri er for sent! Det krever din vilje og innsats, men det er aldri for sent å følge drømmen!

Så hvilken drøm skal du følge?