2021: Året jeg skulle legge frykten bak meg og finne min styrke

2021 startet med fullføring av utdannelsen som coach og leder. Men læringen fortsatte, og det var gjennom et kurs innen såkalt “transformational coaching”, eller dyptgående endringscoaching, at min egen transformasjon kom.

Siden 2016 og en svært traumatisk fødselsopplevelse, har jeg slitt med frykt og en følelse av å stå fast og å ikke klare å se fremover. Og du kan jo selv tenke deg hvordan livet blir når du ikke ser framover, men daglig gjenopplever et traumatisk punkt i livet. Depressive og angstlignende følelser er et naturlig utfall og jeg har definitivt kjent på begge deler de siste årene. Ikke misforstå, det meste av dette var ikke tydelig for meg, men jeg merket jo at ting ikke var som de skulle - ikke sånn som før.

Så tok jeg da dette kurset for å bli en dyktig endringscoach, og bestemte meg for å virkelig gjøre arbeidet på meg selv først. Practice what you preach, ikke sant?

Jeg merket at jeg endret meg fra uke til uke og at gamle mønstre slapp. Jeg følte meg mer og mer fri. “Dette virker!” Det var spennende! Samtidig følte jeg meg som en tikkende bombe. Jeg bar nemlig på en hemmelighet. I julen skulle den avsløres og sommeren 2022 skulle jeg møte min største frykt igjen. Jeg måtte derfor jobbe beinhardt med tankemønstrene jeg hadde kjørt meg fast i som følge av traumet i 2016. Og det gjorde jeg.

Rett før jul løste det seg! Jeg klarte å trekke et skille mellom smerte og frykt, jeg klarte å endre selve bildet på opplevelsen og jeg fikk det på avstand. Jeg klarte endelig å se på meg selv som sterk, unik og kraftfull og ikke som en mislykket liten dritt som ikke hadde mestret oppgaven. Jeg åpnet for muligheten til å faktisk klare det igjen…

Jeg følte meg sterk og klar. Jeg merket at smerte, som jeg var blitt så vanvittig redd for, ikke lenger var skummelt på samme måte. Jeg kjente at selvtilliten vokste og jeg utviklet en visshet om at jeg takler alt!

Uken før jul gikk jeg inn i uke 12. Da skjedde det. Jeg synes fortsatt spontanabort er et vanskelig ord å si, og jeg liker heller ikke å snakke om det. Men dette er ikke en trist historie om hvordan livet mitt falt i grus. Det er historien om fundamental, dyp endring, styrking og mestring. Til tross for et uønsket utfall, kunne ikke timingen vært bedre. Jeg fikk virkelig testet min egen mentale styrke, mine nye, gode overbevisninger og ikke minst, mitt forhold til smerte!

Jeg ante ikke at det var så vondt, og så likt en fødsel å spontanabortere. Men smertefullt var det. Og du - jeg var så utrolig stolt av meg selv hele veien! Endelig fikk jeg en god fødselsopplevelse. En som bekreftet de gode tingene ved meg. En som viste meg at med de rette overbevisningene og dypt indre arbeid kan du endre livet ditt. Og det hadde jeg gjort!

Jeg var rimelig medtatt i dagene etter, som man kan forvente. Men inni meg hadde det dukket opp en ny visjon. En visjon om fremtiden som har vært skjult for meg disse årene. Og nå, en tøff erfaring videre, føler jeg meg sterkere mentalt enn noen sinne, og uredd og klar for å skape en spennende framtid!

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle dele denne opplevelsen da den er dypt personlig. Men jeg synes det er så vanvittig viktig at jenter og kvinner vet at de ikke er alene. At dette er ting som skjer - oftere enn du tror. Jeg synes det er viktig at vi alle vet at vi kan spørre hverandre om hjelp og råd, fordi vi alle sitter i samme båt.

Det er også utrolig viktig for meg at du vet at endring er mulig. At det er hjelp å få. At situasjonen du befinner deg i, uansett hva den er, ikke trenger å være situasjonen din for alltid. Det kan ta tid å få til en endring - bare se på meg! Men oppsøk hjelp om du føler du trenger det! Vær så snill og ikke bær på det alene. Spør meg eller andre som kan vise til endring hvordan de har gjort det. Som Tony Robbins sier: “Success leaves clues.” Og jeg deler gjerne.

Til et 2022 fullt av latter, glede, styrke og videre utvikling!

GODT NYTT ÅR!